Denne boka fant jeg på kontoret til Arendal korps forleden – det lå en liten bunke med bøker fra denne serien.
Jeg husker godt denne serien fra min barndom.
Jeg husker ikke om vi hadde noen av dem hjemme, eller om jeg lånte dem på Deichman, der jeg tidlig fikk et lånekort.
Jeg ser at bøkene ble gitt ut på Filadelfiaforlaget.
Det står ikke noe utgivelsesår, men min bibliotekkarriere begynte tidlig på 1960-tallet, så de må være eldre enn det.
Ut fra teksten på ryggen er dette bok nr. 16 i serien.
På baksiden opplyses det at serien på den tidspunkt denne kom ut omfatter 23 bind.
Bøkene spente over et stort register, med bibelfortellinger fra både Det gamle og Det nye testamente, med bøker om Fadervår, men også om kjente skikkelser fra misjons- og kirkehistorie.
Fortellingen om David Livingstone som formidles i denne boka er nokså nøktern.
Den legger stort sett vekt på hans innsats som oppdager.
Det sies ikke her, men den som har lest om Livingstone også senere i livet, vet jo at han ikke var så veldig vellykket som misjonær. Han fikk døpt én afrikaner, og han ble senere frafallen.
Boka forteller ikke det litt makabre faktum at da Livingstone ble funnet død; det sies at han døde mens han knelte i bønn, ble han balsamert, hjertet ble tatt ut av kroppen og begravd der i Afrika.
Så bar hans trofaste tjenere kroppen hans over store strekninger før han ble sendt tilbake til England og en grav i Westminister Abbey.
Å balsamere kroppen var jo også det eneste fornuftige med tanke på at den skulle sendes over havet. Det afrikanske klimaet egner seg dårlig for langvarig oppbevaring.
Bildet på omslaget av boka viser den mest kjente episoden i Livingstones liv: Møtet mellom ham og den amerikanske journalisten Henry Morton Stanley. Det skjedde i 1871, og bidro nok til å forlenge Livingstones liv med både måneder og år.
Stanley hadde nemlig med seg kinin, et legemiddel den malariarammede Livingstone trengte, men som var blitt stjålet fra ham en stund før.
For mange generasjoner var Livingstone sett på som en helt, både som misjonær og oppdager.
Etter hvert har dette heltebildet blitt justert noe. Som misjonær var han ikke spesielt vellykket og som familiemann var han en katastrofe.
Han hadde kone og barn, men disse etterlot han i Storbritannia da han dro ut på sine Afrika-ekspedisjoner. Særlig måtte hans ektefelle Mary betalte en høy pris for mannens berømmelse, både i form av ensomhet og personlige og økonomiske problemer.
Han var utdannet lege, og i sentrum av Edinburgh står en statue av ham.
Jeg tok et bilde av statuen da Greta og jeg var i Skottland for noen år siden.
Han står med ei bok i handa.
Det er kanskje en bibel? En av fortellingene om ham går ut på at han fikk sin første bibel som 12-åring. Det var en premie for at han hadde lært Salme 119 utenat - den med 176 vers.
PS.Illustrasjonene i boka er flotte. Kanskje kunne det være et marked for å finne bøkene fram igjen og gi dem ut i nye utgaver?
Jeg husker jeg leste dem med glede, den gang for om lag 55 år siden.
