Da jeg begynte som informasjonskonsulent og redaktør i Norsk cøliakiforening i april 2008, var spørsmålet om glutenfrie oblater til bruk ved nattverd noe av det første jeg fikk på mitt skrivebord.
Rent personlig hadde jeg ikke – og har fremdeles ikke – noe forhold til temaet oblater og nattverd og innholdet i oblatene.
Ut fra min teologiske forståelse, med kristendom grunnfag og mellomfag i den akademiske bagasjen og mange år som aktiv i Frelsesarmeen på CV-en, er ethvert måltid der man har bedt om Guds velsignelse over gavene en nattverd. Det var vanlig brød og vanlig vin som ble brukt ved måltidet der Jesus delte ut dette – «i den natt han ble forrådt», som det heter i liturgien.
Jeg visste jo, fra en tidligere arbeidsplass, at for noen er spørsmålet om nattverdsvinen kan være alkoholfri nærmest et være eller ikke være for om dette kan være et sakrament eller ikke.
I romanen «Dager som kom og gikk», som jeg ga ut tidlig på 1990-tallet, forteller jeg om en kristen ungdomsgruppe som fant ut at de ville feire nattverd, og gjorde dette med cola og potetgull.
Jeg vet det har forekommet, og jeg tror det var like velsignet som noe annet.
Nå forsto jeg at sakramentets validitet ikke bare handler om alkohol i vinen, men også om hvete i oblatene.
Rent journalistisk tok jeg fatt i saken ved å intervjue NT-professor Hans Kvalbein ved MF; en tidligere kollega som jeg hadde et godt forhold til. Han svarte godt og diplomatisk, og viste forståelse for cøliakiforeningens anliggende.
Da intervjuet kom i bladet, fikk redaktøren en henvendelse fra en som mente at foreningens anliggende var helt feil. For nattverden er jo et sakrament og dermed velsignet av Gud; en med cøliaki ville ikke bli syk av en hveteholdig oblat.
Innlegget kom ikke på trykk; bladets daværende redaktør hadde som prinsipp at enkelte som skriver til blader bør iblant beskyttes mot seg selv.
Nå er visst temaet aktuelt igjen.
Biskop Torkild Masvie i det som kaller seg «Den lutherske kirke» sier i et intervju med Vårt Land at dersom glutenfrie oblater skal brukes i nattverd, kunne man like gjerne bruke popcorn.
Han skal visstnok ha et glimt i øyet når han sier dette. Det glimtet trenger han ikke å ha for min skyld, selv om jeg nok ville mene at potetgull egner seg bedre enn popcorn.
Eller glutenfritt flatbrød.
Spørsmålet om glutenfrie oblater ble på en måte både min inngang og min utgang som informasjonsansvarlig i cøliakiforeningen.
I 2011, kort før jeg sluttet der, vedtok Kirkemøtet at glutenfrie oblater skulle gjelde for ettertiden. En journalist i Vårt Land ringte meg og lurte på om jeg hadde en kommentar. Jeg lurte et øyeblikk på om jeg skulle koste på meg et «halleluja» på vegne av dem dette har vært viktig for, men nøyde meg med å si at dette har vært en sak der foreningen har hatt et engasjement, og henviste journalisten til et medlem av foreningen som jeg visste arbeidet i Den norske kirke.
Ellers må jeg vel si meg enig med den og de som spør om dette egentlig er noe å bruke tid på å diskutere.
Lindtveit, 7. juli 2021
Nils-Petter Enstad
