Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
Einar Gerhardsen har i en sammenheng fortalt om sitt møte med en gammel arbeider som nokså overraskende hadde meldt seg inn i Kommunistpartiet. De pratet litt om dette, men da Gerhardsen skulle gå, sa den andre, med et lite glimt i øyet: -Men du vet; så fanatisk at jeg stemmer på dem er jeg jo ikke blitt!
Denne anekdoten, som jeg regner med at det er, måtte jeg tenke på da jeg for en tid siden ble purret på medlemskontingenten til et parti jeg har vært medlem av i mer enn 40 år.
Min entusiasme for partiet, og min tillit til partiledelsen, har dalt som en stein de siste årene. Jeg stemte ikke på partiet ved kommunevalget for to år siden og hadde for lengst avgjort med meg selv at jeg heller ikke ville stemme på dem ved årets valg.
Men skulle jeg også melde meg ut?
Jeg er medlem av nokså mange organisasjoner.
I noen av dem deltar jeg forholdsvis aktivt i arbeidet, i andre er jeg bare en «sleeping partner», og i atter andre knapt nok det. Politikken har vært i den kategorien en stund nå. Mitt politiske engasjement har i praksis vært begrenset til å delta ved valg, og kanskje ytre meg litt i det offentlige rom.
Å melde meg inn i et annet parti har jeg betraktet – og betrakter fortsatt – som uaktuelt. Jeg har gjort verneplikten min både som folkevalgt og tillitsvalgt.
Det er gjennom den stemmeseddelen jeg legger i urnen – det er for øvrig gjort allerede – at jeg kan påvirke den politiske utviklingen her i landet. Noen hundrelapper i kontingent eller noen ytringer i aviser eller på sosiale medier betyr mindre i så måte.
Jeg avga min stemme samme dag som det ble åpnet for å kunne forhåndsstemme. Jeg har forhåndsstemt ved alle valg i mange år nå. Den halv-høytidelige stemningen med å gå i valglokalet på «selve dagen» er borte for lengst.
Siden jeg stemte for første gang som 20-åring i 1973, har jeg deltatt ved 24 av de 25 valgene som har vært holdt, pluss EU-valget i 1994. Ved kommunevalget i 1979 fikk jeg ikke stemt fordi jeg var kommet flyttende fra utlandet den samme sommeren.
Ved 21 av de 24 valgene har jeg stemt på det samme partiet.
Den kunne jeg ikke denne gangen.
Som for Gerhardsens gamle kamerat var det ikke mulig for meg å stemme på det partiet jeg fremdeles er medlem av. Men jeg betalte kontingenten med et slags svakt, lønnlig håp om at det skal jeg kunne gjøre neste gang det bys opp til valg.
Sendt diverse avisredaksjoner, august 2021
