Denne makabre nyhetsmeldingen sto i norske aviser i 1939. To dødsdømte menn i den amerikanske delstaten Massachusetts fikk forlenget livet med to måneder fordi delstatens elektriske stol var «utslitt». De to månedene skulle vel brukes til service på utstyret og ikke bare til «hvile» får vi tro.
Den elektriske stolen ble tatt i bruk første gang i 1890 i New York.
Begrunnelsen var den var en mer «human» henrettelsesmetode enn henging. Utover på 1900-tallet ble den stadig vanligere og i mange delstater.
I noen av dem ble stolen etter hvert erstattet med gasskammer, og i nyere tid med giftsprøyter.
Effektiv?
Ideen bak den elektriske stolen var at den skulle være effektiv og drepe raskt.
Det gjorde den langt fra alltid.
Det finnes fortellinger om «henrettelser» som var så mislykte at fangen fremdeles var i live etter at seansen var over.
Ved et slikt tilfelle i 1946 bestemte amerikansk høyesterett at henrettelsen måtte gjennomføres en gang til, siden den mislyktes første gang. Andre gang fikk man tatt livet av fangen - en 18 år gammel afroamerikaner.
Det finnes mange groteske fortellinger om denne «humane» henrettelsesmetoden.
I flere tilfeller ble fangen rett og slett stekt levende.
Tall?
Hvor mange tusen som er blitt drept på denne makabre måten siden 1890 finnes det neppe noe tall på. Det er ingen tvil om at mange av dem var uskyldig dømt; i USA er rettferdighet noe som er til salgs. Det er heller ingen tvil om afroamerikanere er grovt overrepresentert i en slik statistikk. Rasisme var lenge et kjennetegn på det amerikanske rettsvesenet.
Effektivt er det heller ikke. Dødsdømte kunne bli sittende på «Death Row», ikke bare i år, men i ti-år. Så sent som i 2018 ble to menn avlivet i den elektriske stolen i delstaten Tennessee, ifølge wikipedia. Da hadde en av dem ventet i 23 år på at dommen mot ham skulle fullbyrdes.
Nils-Petter Enstad
