Av Nils-Petter Enstad
Den har vært en del av førjulstida lydspor for mange av oss gjennom 60 år. I utgangspunktet kunne den høres ut som en klassisk, «feelgood» julesang med snødekte trær, en hytte i skogen, fuglenek og dombjeller. Men man skulle ikke ha hørt mange linjene før man oppfattet underteksten: En nokså besk parodi over nettopp den særnorske juleidyllen, der et fuglenek er det nærmeste man kommer barnet i krybben. Neket er dessuten tomt; det er fra året før.
Dette er rammen rundt sangen «Julekveld i skogen», som ble presentert i radioprogrammet «Søndagsposten» første gang i desember 1963, kort tid etter at teksten var skrevet.
Forfatteren av teksten het Astow Ericson (1921 – 2004), mens melodien ble skrevet av Otto Nielsen (1909-82).
Det var Rolf Just Nilsen (1931-81) som framførte den første gang og som senere også spilte den inn på plate.
48 julehefter
Astow Ericson har selv fortalt at han under en opprydding på loftet sitt hadde funnet 48 forskjellige julehefter, og teksten han skrev er et konsentrat av all den sentimentaliteten og klisjeene som han syntes de tradisjonelle, norske julehefte-fortellingene var så fulle av.
Sangen er bare en av et 60-tall viser som Astow Ericson skrev, men det er denne som lever videre.
Handling
Fortellingen i sangen er om et gammelt og fattig ektepar som bor i en nokså falleferdig stue langt inne i skogen.
Matskapet tomt med unntak av en muggen fleskesvor og juleneket er et år gammelt.
Så høres lyden av dombjeller som nærmer seg, og som stanser rett utenfor huset.
Og så banket det på døren, «det er noen som vil inn».
Men det var nok ikke julenissen, slik en skulle tro.
Der i døren, full av juleøl og julestemning stod,
en person med pels, amerika-koffert, briller og sigar,
samt en juleklump i halsen, mens han hvisket «morr og farr».
Julegjesten viste seg å være eldste sønn i huset og familien svarte får, han som ingen hadde hørt noe fra på 24 år.
Nå var han vendt tilbake og hadde med tidenes mest velfylte julegavekoffert:
«Det var juletre med julelys, og julegrøt med fett.
Og de gamle åt og koste seg og gråt en juleskvett.
Og de før omtalte juletårer silte gang på gang,
da de begge to fikk nye sett med tenner i presang».
Så skal vi ikke her stille uforskammede spørsmål om hvorfor ikke den hjemvendte sønnens søsken hadde tatt noe ansvar for de to gamle i skogen, og heller la visa selv få det siste ordet:
«For de gamles julekveld/
Ble jo nettopp slik vi ventet: Det ble jul allikevel».
Melodi og konflikt
Otto Nielsen melodi er som klippet og skåret til tekstens ironisk/nostalgisk-romantiske innhold.
Otto Nielsen var et kjent navn innen revy og radiounderholdning, og det dannet seg fort et inntrykk blant mange at denne via var hans verk, helt og holdent.
Dette ble etter hvert en irritasjonsfaktor for tekstforfatteren, og han gjorde en rekke henvendelser til NRK der han forlangte å bli kreditert som tekstforfatter når visa ble spilt i statskanalen.
NRK svarte aldri på disse henvisningene, med den arrogansen man tydeligvis trodde at en kunne tillate seg i en monopol-institusjon.
I 1998 hadde Astow Ericson fått nok, og han nedla et kategorisk forbud mot at sangen skulle spilles i NRK i det hele tatt.
Nå gikk det visst opp for statskanalen at man hadde latt arrogansen gå for langt, og det ble gjort flere forsøk på å forsone NRK og tekstforfatteren.
Det første ikke fram og forbudet sto ved lag fram til Ericson døde i 2004.
I ettertid har familien hans godtatt at NRK igjen kan spille sangen.
Publisert i Arendals Tidende 5. deaember 2023
