Om å brenne bøker

Emnet "brenning av bøker" er blitt aktuelt etter bølle-påfunnet i Kristiansand nylig der det ble gjort forsøk på å brenne et eksemplar av muslimenes hellige bok, Koranen.

Å brenne bøker er en bøllete handling, stort sett uansett hva slags bok vi snakker om.
Bokbål er et historisk fenomen som vi ikke skal ta lett på.
Det mest kjente eksemplet er nazistenes bokbål i Tyskland i mai 1933. Totalt ble det brent om lag 25 000 bøker fra 2 500 forfattere. Mange av disse forfatterne var av jødisk opprinnelse, men det var også solide tyskere som Thomas Mann (nobelprisvinner i 1929) og hans bror Heinrich. Senere skulle også vår egen Sigrid Undset oppleve å få sine bøker brent på nazistenes bokbål.

Kanskje er det en digresjon, men likevel:
For noen år siden foreslo en kommune (var det Oslo, tro?) at man som en prøveordning skulle gi de som ønsket det fritak for sidemål (i Oslo vil det si nynorsk).
En kvinnelig gymnasiast ble begeistret for dette og foreslo at de som ville ha fritak skulle komme sammen og brenne lærebøkene i nynorsk.
Dette kom på riksdekkende radio, og jenta med det glupe forslaget ble intervjuet.
- Har du hørt om brenning av bøker i andre sammenhenger? ble hun spurt.
- Eh - nei? var svaret.
Det ble siste ord i innslaget.

"Komikeren" Otto Jespersen hadde et stunt for noen år siden der han brant en bibel. Når han ble utfordret på om han ville brenne et eksemplar av Koranen også, svarte han ikke.
Det skulle man ikke forvente heller.
Otto Jespersen er den type aktører som bare er høye og mørke når det ikke krever noe mot å være det.
Det betyr ikke at han burde brent Koranen også.
Det betyr at han ikke burde brent Bibelen.
Han burde ikke gjort det, for en slik handling forteller bare hvor sterkt hans "bad taste" preger ham.

4.12.19