Jeg sier ikke at det skjer hvert år, men forholdsvis ofte, når det nærmer seg 17. mai, blir jeg kontaktet av folk som lurer på om jeg kan skaffe dem teksten til diktet «Hill deg, mitt flagg» av H.A. Tandberg.
I disse digitale tider er det forholdsvis enkelt å scanne og sende teksten, men jeg husker at jeg for noen år siden satt om kvelden 16. mai og dikterte teksten, linje for linje, vers for vers, til en korpsleder som skulle bruke den neste dag.
Det er en tekst som har lange tradisjoner som opplesningsnummer i Frelsesarmeens 17.mai-arrangementer.
Høydepunktet i en 17.mai-fest på Armeen kunne være en bunadskledd eller uniformskledd, gjerne kvinnelig, salvasjonist som leste diktet.
En speider kunne også fungere.
Teksten er på fire vers.
Jeg har ikke funnet ut når den ble skrevet, eller hvorfor, men i diktsamlingen «Gråspurv» fra 1925 står teksten (se illustrasjonen).
Den eldste referansen i Krigsropet er fra 1945; en utgave som fokuserte på at kong Haakon VII var kommet hjem fra eksil i England.
Jeg må innrømme at jeg aldri har vært spesielt begeistret for det diktet.
Jeg synes det har en altfor høy «ompa-pa»-faktor og at det preges av for mange nasjonalromantiske klisjeer: «Olav rike»; «Hvite-Krist»; «Norriges lykke og ære», «Norges hell».
Lindtveit, 16. mai 2023

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar