Seiersløpet

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Om en måneds tid skal de 33. olympiske sommerleker arrangeres i Paris. For 100 år siden, i 1924, ble de samme lekene arrangert i den samme byen. En av idrettsheltene som huskes fra disse lekene er den skotske idrettsmannen Eric Liddell, som vant en overraskende seier på 400 meter.

Allerede i 1981 ble så vel seieren som utøveren hentet fram fra glemselen igjen gjennom filmen «Ildvognene» («Chariots of fire»). Det var en film som vant fire Oscar-priser; en av dem for beste musikk.

Sønn av misjonærer
Eric Liddell ble født i Kina i 1902.
Hans foreldre var misjonærer, og da han selv døde i det samme landet 43 år senere, var også han i misjonstjeneste.
Som student var han en aktiv idrettsmann, og utmerket seg både i cricket, rugby og friidrett. Hans beste øvelse var 100 meter løp.
I 1924 ble han tatt ut til det britiske OL-laget.
Så viste det seg at 100-meterkonkurransen skulle gå på en søndag, og som kristen ville han ikke konkurrere på helligdagen.
Han var favoritt på øvelsen og ble utsatt for et stort press for å løpe likevel.
Ifølge filmen skal han ha blitt innkalt til selveste prinsen av Wales, den senere kong Edward 8., som la et betydelig press på ham for å endre mening.

Løpet
Men Eric Liddell nektet å vike, og det endte med at han løp 400 meter i stedet, en øvelse han ikke var på langt nær så god i.
Men ikke bare vant han den; han satte en olympisk rekord som ble stående i 12 år.
Noen år etter OL i Paris – der han også tok bronse på 200 meter – ble Eric Liddell ordinert til misjonstjeneste, reiste til Kina og giftet seg med en misjonærkollega. De fikk tre døtre.
I 1941 reiste kona og døtrene til morens hjemland Canada på grunn av krigen, men Eric ble igjen i Kina.
I 1943 ble han internert av japanerne og i februar 1945 døde han i fangeleiren.
Siden han både ble født og døde i Kina, har kineserne regnet ham som sin første OL-mester, ifølge wikipedia.

Modig valg
Det er gått 100 år siden Eric Liddell gjorde sitt kontroversielle og modige valg.
Spørsmålet om man kan konkurrere på søndager eller ei, er ikke lenger noen aktuell problemstilling for verken kristne idrettsutøvere eller andre. Diskusjonen om helligdager går langs helt andre linjer enn for 100 år siden. Men enig eller uenig, valget Eric Liddell tok for 100 år siden fortjener fremdeles respekt som det uttrykk for en integritet som det representerer.
Det var ting som var viktigere for ham enn det å vinne en medalje.
Man kan si om ham, både som idrettsmann og menneske, at han fulgte apostelen Paulus sin formaning og «fullførte løpet».

Denne teksten sto på trykk på sistesida av Klassekampen i 2014; her noe oppjustert.