Reporter i farta

Jeg var i godt og vel halvparten av min tjenestetid som frelsesoffiser knyttet til Frelsesarmeens litteraturavdeling.

Der hadde jeg tilnærmet ubegrenset tilgang til Frelsesarmeens mange publikasjoner på ulike språk.
Ikke minst i de engelsk-språklige bladene kunne man finne man gode og artige tegninger som jeg for min del klippet ut og tok vare på med tanke på eventuell bruk og nytte.
Jeg vil tro denne tegningen sto i bladet for musikanter og sangere - «The Musician». De fleste av de armé-bladene som kom fra England var på avispapir. For at de skulle holde seg sånn noen lunder limte vi derfor utklipp gjerne opp på kartong. Vi hadde opplevd at når vi sendte et uklipp til trykkeriet, hendte det at de hadde laget en klisjé av det som sto på baksiden av utklippet, og ikke det vi skulle bruke.
Jeg laget meg et lite lager av slike utklipp, og da jeg sluttet på redaksjonen ved årsskiftet 1985/86 beholdt jeg dem.

Jeg husker ikke hvilken sammenheng denne tegningen ble brukt i opprinnelig.
Kanskje var tanken å gi leserne et inntrykk av at journalistene i, det være seg Krigsropet eller andre arméblad, alltid var på farten med kamera rundt halsen og blokker og blyaner i fleng?
Slik var det sjelden!
De aller fleste av de intervjuer jeg har gjort som journalist gjennom mer enn 50 år har enten skjedd via telefon eller rundt et bord, i en sofa eller i andre stille, ordnede omgivelser.

Noen ganger skjedde det nok at intervjuobjektet insisterte på å trone bak sitt skrivebord og man som journalist måtte sitte litt beskjedent på siden.
Det er en hersketeknikk som kanskje gjør inntrykk på noen; det hadde aldri den effekten på meg.
En annen hersketeknikk som kunne gå den andre veien, er når journalisten stiller det samme spørsmålet gang på gang og forsøker å gi inntrykk av at vedkommende er ute etter presiseringer. I virkeligheten prøver man å lokke intervjuet i en felle, at vedkommende skal formulere seg litt ubeskyttet eller kanskje tilmed overilt.
Særlig som lokalpolitiker var jeg utsatt for et par slik forsøk. Da var det greit å ha erfaring fra begge sider av pennen og notatblokka, og kunne si: -Nå har du stilt det samme spørsmålet x antall ganger; du får ikke noe annet svar enn det du alt har fått.
Som journalist har jeg i det store og hele vært mer opptatt av å lytte til intervjuobjektet enn å prøve å legge svar i munnen på vedkommende.

Jeg vet ikke hva slags oppdrag journalisten på tegningen hadde.
Det ser ut som han var begeistret for jobben.
Det er det alltid viktig å være for den som skal formidle, enten det er journalistikk, informasjon eller forkynnelse man jobber med.
Jeg har erfaring med alle tre!

Lindtveit, 10. oktober 2024
NPE